Norway

Tror regjeringens skattegrep kan hindre ny vindkraftutbygging

Professor i elkraftteknikk Magnus Korpås tror regjeringens skattegrep på fornybar kraft vil forsterke problemene i kraftmarkedet på sikt. Vindbransjens organisasjon Norwea mener regjeringen må regne på nytt.

VIND PÅ LAND: Reinsdyr vandrer rundt vindmøllene på Storheia vindpark i Åfjord kommune.
Publisert: Publisert:

Korpås, som er professor ved NTNU og har jobbet med fornybar energi i mer enn 20 år, tror regjeringens forslag om grunnrenteskatt og høyprisbidrag på landbasert vindkraft kan være kroken på døra for videre utbygging av vindkraft på land.

– Min bekymring er at den ekstraskatten er såpass høy at den kveler nye initiativ til å bygge ut vindkraft, sier Korpås til E24.

– Det er bare et par år siden vindkraft trengte subsidiering. Som vindkraftutbygger blir du ikke akkurat heiet fram, og du vil nå ikke kunne tjene penger på det. Det betyr at den eneste motivasjonen du har igjen er at du ønsker å redde klimaet og miljøet ved å bygge ut fornybar kraft, samtidig som du blir beskyldt for å ødelegge miljøet. Dette tyder på at det blir veldig lite vindkraft på land, utdyper han.

– Vi er i en upside down

Korpås drar et resonnement:

– La oss si at vi hadde vært i en situasjon hvor det er for mange fornybarprosjekter, men for lite strømforbruk. Hva vil vi gjøre da for å balansere situasjonen? Jeg ville da skattlagt produksjonen. Og subsidiert forbruket. Nå er vi i motsatt situasjon og innfører de samme tiltakene – vi er i en upside down, som i Netflix-serien Stranger Things, sier han.

– Jeg er redd for at den samlede energipolitikken med veldig høy skattlegging av nye kraftprosjekter, bidrar til å forsterke problemet med både energi- og effektbalansen på sikt.

STILLER SPØRSMÅL VED REGJERINGSGREP: Professor i elkraftteknikk Magnus Korpås ved NTNU.

Han oppsummerer:

– Hvis det er mer lønnsom fornybar kraftproduksjon man ønsker, så får jeg det ikke til å stemme. De tiltakene ville vært svært effektive hvis det var det motsatte problemet vi hadde.

Professoren understreker at han mener intensjonen bak grunnrentebeskatning på vindkraft er god, men at utfordringen er å finne riktig nivå for den.

– Min bekymring er at ved å stille den inn så høyt, i en tid hvor vi trenger ny kraft, så gir det stor utsikkerhet i kraftbransjen for hva som kan bli mulig å bygge ut av nye prosjekter. Ved å skru den så høyt, ja, da får regjeringen kun mer inntekter fra det som allerede er bygd ut, da, sier han.

– Regjeringen må regne på nytt

Også vindbransjens organisasjon Norwea frykter konsekvensene av regjeringens foreslåtte skattegrep.

– Det skatteforslaget som ligger på bordet er kanskje godt for statskassa akkurat nå, men det er en ulykke for forbrukerne, altså husholdningene og industrien, både på kort og lang sikt, sier administrerende direktør Åslaug Haga i Norwea.

– Grunnen til at jeg kan si det, er at opplegget reduserer lønnsomheten dramatisk over hele linja. Konsekvensen blir at det utvikles mindre fornybar energi, sier hun, og legger til:

– Og når det er sagt, har vi tiltro til at regjeringen faktisk ønsker høyere fornybar produksjon, som også vil lede til lavere kraftpriser. Men med det opplegget som ligger der nå, så skyter de seg selv i foten.

Haga utdyper at Norwea mener det er fornuftig å legge grunnrentebeskatning og naturressursskatt til grunn, men at det må legges opp på en måte som gjør at investeringsviljen øker. Slik forslaget står nå, blir den totale skatteleggingen for høy, mener hun.

– Regjeringen må regne på nytt. Dette er litt dårlig forberedt skrivebordsarbeid, sier Haga.

HAR SENDT BREV TIL STORTINGET: Administrerende direktør Åslaug Haga i Norwea.

Tirsdag sendte Norwea sammen med Energi Norge et brev til Stortingets finanskomité hvor de skriver at regjeringens forslag vil kunne «vanskeliggjøre langsiktige kraftkontrakter med bl.a. industrien, bremse investeringer og kan i siste instans bety konkurs for eksisterende vindkraftverk.»

Videre lister aktørene opp hensyn som de mener må ivaretas dersom grunnrenteskatten skal virke etter hensikten.

Blant dem er et ønske om å få på plass en overgangsordning som sikrer at den nye skatten ikke fører til at eksisterende vindkraftprosjekter får problemer med å klare låneforpliktelsene sine, og ikke reduserer den «for de fleste eksisterende prosjekter beskjedne avkastningen, da en slik inndragelse er svært urimelig og vil gå utover investeringsviljen i denne og andre næringer som f.eks. havvind».

Utfordrer regjeringen med havvindspørsmål

Nylig presenterte E24 en oversikt over de nye, store strømforbrukerne i Norge.

Oversikten viser at det er behov for om lag 12 terawattimer (TWh) mer strøm til eksisterende industri, fem TWh til batterifabrikker og CO2-fangst og syv TWh til olje- og gassbransjen.

Hvis alle prosjektene blir realisert, kan det øke kraftetterspørselen med rundt 24 TWh. Ifølge Statnett kan økt forbruk og manglende utbygging føre til kraftunderskudd i Sør-Norge i 2025–2030.

Korpås tror ikke det vil være mulig å innfri etterspørselen uten å gjøre seg avhengig av å importere fornybar kraft til Norge.

Han påpeker at Norge er et land hvor det blåser mye, og at det må bygges ut mer vindkraft for at vi skal lykkes med å produsere mer kraft.

– Om det ikke blir på land, så må det bli til havs. Jeg vil gjerne utfordre regjeringen nå på hva de vil på havvind. Det haster med å få opp produksjonen, få opp utbyggingen. Mitt råd nå er å sette fortgang på havvindprosjektene.

Norwea la i vår frem en tidslinje for å få opp farten på bygging av havvind.

Tidslinjen var ment som en oppskrift på hvordan lykkes med å få havvind innen 2030. Men i månedene siden Norwea presenterte den, har det ikke skjedd noe særlig, forteller Haga. Hun sier det er lite som tyder på at Norge rekker å gjøre havvind til et prosjekt for 2020-tallet.

Etterlyser klare planer

Da E24 i september besøkte industribedriften Inovyn, kunne produksjonsdirektør Nils Eirik Stamland fortelle om en stor utfordring for selskapet: Det har ikke den tilgangen på nett som trengs for å forsyne anlegget med nok strøm til komme i mål med planlagt elektrifisering.

Samtidig planlegges det for utbygging av en rekke batterifabrikker og datasentre som også trenger tilgang på nett.

Korpås tror nettselskapene skal klare å få på plass nok nettkapasitet til de nye strømforbrukerne, men at det vil ta lengre tid enn ønsket.

– Mitt inntrykk er at den etterspørselen etter nettilgang, som ulike kraftbrukere ønsker seg, kom mye raskere og oppå hverandre enn det nettselskapene hadde forutsett, sier han.

– Både myndighetene og bransjen har visst at det kommer et behov for elektrifisering, men ting tar lang tid i Norge – det tar lang tid fra vi oppdager at vi må gjøre det, til vi får løst det.

Han påpeker at i tillegg til at nettselskapene må klare å legge til rette, i stedet for å bli en flaskehals, må regjeringen gjøre en prioritering av elektrifiseringsprosjekter.

– Min bekymring er for hvordan vi skal klare å etablere en industri på for eksempel batterifabrikker, uten å ha en klar plan for hvordan vi skal bygge ut nok rimelig strøm, sier han.

– Vi har mange planer og strategier for å bruke nok strøm. Vi har visjonene klare for havvind, men har lite klare planer om utbygging.


Source link

Related Articles

Back to top button