Norway

Skrev om helsevesenets mangelfulle oppfølging av faren: – Datteren gir en stemme til en situasjon mange erfarer

Mange som jobber i hjemmetjenesten, er ufaglærte. – De vet ikke at god kommunikasjon er like viktig som praktiske omsorgsoppgaver, sier forsker.

Ingri Solem Talmoen bor alene med faren, Ivar Talmoen, som har ALS. Moren døde av kreft i 2018. Det siste året har hun vært den personen som gjør alt praktisk husarbeid og alt det faren trenger hjelp til.

For snart to år siden fikk Ingri Solem Talmoens pappa påvist nervesykdommen ALS. Onsdag skrev hun et Si ;D-innlegg om helsevesenets mangelfulle oppfølging av faren.

Datteren måtte fysisk møte opp og banke på døren til kontoret i bydelen for at han skulle få hjemmehjelp. Pleierne som kommer innom, snakker til faren som om han er et barn.

«De følger helt klart døgnrytmen til dem over 80 år. Mye av frustrasjonen min kommer fra at de ikke setter seg inn i pasientens sykdom, og dermed behandles alle likt», skriver Talmoen.

Innlegget har engasjert mange, blant andre forsker og førsteamanuensis Inger Pauline Landsem ved sykepleierutdanningen i Tromsø:

– Det er rart at ledelsen i hjemmetjenesten ikke etablerte en individuell plan sammen med far og datter i dette tilfellet. Å plutselig skulle få fremmede mennesker inn i hjemmet er en enorm overgang for de fleste.

Forskeren tror ikke at tilfellet er unikt: – Datteren gir en stemme til en situasjon mange erfarer. Det var vondt å lese. Hun er et ungt menneske som er blitt familieoverhode i altfor ung alder. Jeg ville vært veldig stolt hvis hun var min datter.

Les også

Les innlegget: Pappas liv er blitt snudd på hodet. Jeg er sjokkert over hjelpen vi får.

I 2019 fikk Ivar Talmoen påvist ALS. Det siste året har datter Ingri kjent på helsevesenets mangelfulle oppfølging av ham.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) er usikker på hvor mange pasienter som opplever møtet med helsevesenet som preget av upassende kommunikasjon eller holdninger.

– Men det er beklagelig for hver person som opplever det, sier hun. Hun legger til:

– Akkurat det med «babyspråk» er noe som også personer med funksjonshemning erfarer. Det blir diskutert som uetisk. Nærledelse og kompetansehevende tiltak er løsningen.

Les også

Les også: Få leger henviser alvorlig syke pasienter til fornyet vurdering

Snakke med, ikke til

Både Landsem og Larsen er enige i at god kommunikasjon med pasienter er noe som bør vektlegges i sykepleierutdanningen. Det er også et viktig tema på sykepleiermøter og konferanser.

Landsem er opptatt av å trene studenter i å samtale med pasienter i stedet for å snakke til pasienter.

– Omsorg handler om så mye mer enn mat og medisiner. Du må kjenne pasientens livshistorie og gi vedkommende mulighet til å ta vare på sin identitet, sier hun.

Førsteamanuensis, forsker og postdoktor ved Institutt for helse- og omsorgsfag Inger Pauline Landsem har skrevet flere artikler om viktigheten av å sykepleieres kommunikasjonsferdigheter i møte med pasienter: – Kroppsspråk og tonefall er minst like viktig som ordene blir sagt, sier hun.

Ufaglærte mangler kompetanse

Men ikke alle som jobber i helsevesenet har formell helseutdanning. Undersøkelser som NSF har gjort, viser at omkring 20 prosent av vakter hvor det skulle vært en sykepleier på jobb, erstattes med personell med lavere utdanning eller ingen formell helseutdanning.

Dette er særlig utbredt i hjemmetjenesten, mener Landsem:

– De som jobber i hjemmetjenesten, har svært ulik bakgrunn. De er nok fulle av trang til å hjelpe, men vet ikke at god kommunikasjon er like viktig som de praktiske omsorgsoppgavene.

Larsen og Landsem mener at det er ledelsens oppgave å gi ansatte uten sykepleierutdanning nødvendig opplæring i god kommunikasjon med pasienter. Selv i en tid der tjenestene er under sterkt press.

– Hjemmehjelp er ikke en gjøre-sak. Det er meget krevende relasjonsarbeid. Derfor er det helt avgjørende å kjenne til pasientens og pårørendes behov, sier Landsem.

Bydelen: – Tar tilbakemeldingen på alvor

Bydel Vestre Aker sier i en kommentar at de ønsker å beklage at datterens opplevelser i møte med tjenesten ikke har vært som ønsket. Og at de vil bruke tilbakemeldingene til forbedringsarbeid i tjenesten.

Når det gjelder kritikken om mangel på god kommunikasjon, svarer avdelingsdirektør Evelyn Jakobsen følgende i en e-post:

«Kommunikasjonsferdigheter er viktig for å skape gode relasjoner mellom mennesker og omhandler flere aspekter. Det er riktig at hjemmetjenesten består av ansatte med ulik fagbakgrunn, noe som også er en styrke. Bydelen er opptatt av god kommunikasjon og dialog med innbyggerne, og tar tilbakemeldinger på alvor. Kommunikasjon er en viktig del av opplæringen og er også en ferdighet som man trenger trening og erfaring i.»

På spørsmål om hvorfor det ikke er etablert en individuell plan sammen med far og datter, svarer Jakobsen på generelt grunnlag at individuell plan og koordinator tilbys personer som har behov for langvarige og koordinerte helse – og omsorgstjenester hvis personen ønsker det.

«I denne saken er det viktig å få på plass en individuell plan», skriver hun.


Source link

Related Articles

Back to top button