Norway

Ledende forsker ved Rettsmedisin sa opp etter å ha varslet

DNA. Undersøkelser av døde. Rusmidler i blodet.

Avdeling for rettsmedisinske fag på Oslo universitetssykehus (OUS), tidligere kjent som Rettsmedisinsk institutt, spiller en sentral rolle i den norske rettsstaten.

Uttalelser fra de ansatte, fra de sakkyndige, kan tillegges stor vekt i rettssaker. Som i de mye omtalte sakene Baneheia og Tengs.

Nå kan Aftenposten fortelle om en varslingssak som har preget avdelingen de siste to årene.

Den har endt med at den anerkjente forskningslederen Vigdis Vindenes har valgt å si opp.

I 20 år har Vindenes jobbet ved Avdeling for rettsmedisinske fag. I mange år har hun ledet en av seksjonene, Seksjon for rusmiddelforskning. Hun leder også en gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon.

En rekke personer Aftenposten har snakket med, omtaler Vindenes som faglig sterk. Som ryddig.

I begynnelsen av 2021 varslet Vindenes om det hun mener er dårlig ledelse ved avdelingen.

– Jeg synes det er ubehagelig, og jeg skulle ønske jeg ikke måtte stå frem med min historie. Men jeg mener man må tørre å si fra om kritikkverdige forhold, selv om det er ubehagelig, sier hun til Aftenposten.

Pekte på destruktiv ledelse

Vindenes sier flere personer opp gjennom årene har varslet om ulike forhold om ledelsen og om konsekvensene det har for rettsmedisin i Norge.

Hun mener avdelingslederen over tid ikke har tatt tak i utfordringene.

Derfor sendte hun et brev til lederen på nivået over avdelingen, til lederen for Klinikk for laboratoriemedisin som rettsmedisin ligger under.

I brevet trakk hun frem det hun kaller kritikkverdige forhold:

  • Mangelfull og destruktiv ledelse.
  • Mobbing og trakassering av enkelte ansatte.
  • Manglende gjennomføring av prosjekter.

Hun mente tidligere varsler ikke var fulgt opp etter interne varslingsrutiner.

Vindenes mener situasjonen er så alvorlig at det går utover rettssikkerheten.

– En monopolinstitusjon hvor ledelsen har konflikter med noen av de tyngste fagpersonene, utgjør en risiko for fagutviklingen og rettssikkerheten, utdyper Vindenes til Aftenposten.

Hun mener det kan gjøre at man ikke tør stille spørsmål ved etablerte sannheter.

– Hvis fagutviklingen og teknologien ikke er god nok, kan man uttale seg på feil grunnlag og ende opp med å gi gale svar.

Skulle bli et punktum

På brevet hun sendte, sto også åtte andre navn. De kunne ifølge Vindenes belyse problemene.

Men undersøkelsene som fulgte tok en annen retning enn Vindenes og de andre forventet.

Vindenes beskrives som ryddig og med faglig tyngde av en rekke kilder Aftenposten har snakket med både internt og utenfor Avdeling for rettsmedisin.

Det var leder for Klinikk for laboratoriemedisin, Andreas Matussek som mottok varselet Vindenes sendte.

Vindenes sier hun hørte lite i løpet av våren, men i juni sendte Matussek ut en e-post til 230 ansatte på rettsmedisinsk avdeling.

Der skrev han at han tok varselet alvorlig. Han ville undersøke «de fremsatte påstandene» nærmere.

Et eksternt firma fikk i oppdrag å gjennomføre en såkalt faktaundersøkelsefaktaundersøkelseEn intervjumetode og undersøkelse som brukes for å slå fast om arbeidsmiljølovens bestemmelser om mobbing og trakassering er brutt eller ikke. Brukes ofte i varslingssaker.. Den skulle sette punktum, skrev sykehuset til advokat- og konsulentselskapet EY, som fikk oppdraget.

Vindenes og de ansatte tenkte at forholdene endelig ville bli belyst.

77 ansatte sendte inn elektroniske svar i en forundersøkelse om arbeidsmiljøet.

Deretter ble 21 ansatte intervjuet av EY.

Tre til fem av dem skulle være på Vindenes «side». Resten av dem som ble intervjuet, var ledere eller administrative rådgivere ved avdelingen.

Sykehuset skriver til Aftenposten at de har vurdert utvalget som forsvarlig. Siden ledere var involvert i varselet, var lederne og de rundt dem best egnet til å belyse forholdene, mener de.

Nesten ett år etter at Vindenes varslet, fikk hun konklusjonen.

Overrasket over mandat: Hvem trakasserte hvem?

Konklusjonen kom tre dager før julaften i fjor og kom som et sjokk for Vindenes.

Hun fikk vite at hun var pekt ut som den eneste varsleren.

– Jeg har aldri fått informasjon om å ha varslerstatus i OUS, sier Vindenes til Aftenposten.

Vindenes har aldri fått lese hele rapporten etter faktaundersøkelsen. Sykehuset har også nektet Aftenposten innsyn i den.

Men Aftenposten har fått innsyn i mandatet som lå til grunn for undersøkelsen. Spesielt én ting derfra kom som lyn fra klar himmel på Vindenes.

– Jeg hadde heller ikke fått informasjon om at faktaundersøkelsen handlet om meg, sier Vindenes.

I mandatet ba sykehuset EY om også å undersøke om det var avdelingslederen som ble trakassert.

Det som startet som et varsel om avdelingslederen, endte med at sykehuset også ba EY undersøke om noen av de ansatte var illojale.

Dette var ukjent for Vindenes frem til hun fikk konklusjonen, sier hun.

– Det var vondt, siden jeg aldri har fått lagt frem noen saker hvor det er hevdet at jeg mobber eller trakasserer noen i mine 20 år i avdelingen.

«Vondt og overraskende», sier Vindenes om konklusjonen.

EYs undersøkelse ga ingen bekreftelse på at noen hadde mobbet avdelingslederen, ifølge sykehuset.

Men den slo fast at det var «indikasjoner på situasjoner hvor det er vist manglende lojalitet og tillit» til avdelingslederen.

Vindenes ble etter hvert sykmeldt.

– Jeg trodde alle ville bli hørt, at de ville ta tak i dette. Men det var ingen svar. Det var ingen oppfølging. Jeg følte de ville ha meg ut, sier Vindenes.

Én sa opp jobben. Flere stiller seg bak.

Tidligere i år sa en annen ansatt ved Vindenes’ seksjon opp jobben. Til Aftenposten sier han at han ikke ønsket å bli værende da han så hvordan saken ble håndtert.

Aftenposten har snakket med sju av de åtte andre personene som sto oppført på brevet som ble sendt.

Seks av de sju sier i dag at de stiller seg bak brevet. Den sjuende støtter bare deler av brevet, på grunn av manglende kjennskap til flere av saksforholdene.

De seks synes det er urimelig at Vindenes ble ansett som eneste varsler. De sier de sto sammen om innholdet, og at de hadde sagt ifra før.

– Det er helt naturlig å forstå Vindenes’ skriftlige varsel slik at hun fremstår som varsler, mens de personer hun mente kunne belyse saksforholdet er oppgitt som vitner, svarer Andreas Matussek, som leder klinikken som rettsmedisin tilhører.

Han bekrefter at det har vært varslet flere ganger opp gjennom årene, men sier varslene er håndtert.

Undersøkelsen skapte reaksjoner både internt og utenfor avdelingen.

Alle personene Aftenposten har snakket med er sterkt kritisk til faktaundersøkelsen og hva den førte til.

En leder et annet sted på sykehuset kaller metoden «udokumentert og dårlig». Klinikktillitsvalgt Kari Løhne skriver til Aftenposten at tillitsvalgte mente utvalget av intervjuobjekter ikke var balansert, og at undersøkelsen måtte underkjennes.

Faktaundersøkelser er ment for å avslutte konflikter som handler om mobbing og trakassering på jobb. Men metoden har fått kritikk av forskere og av advokater.

Bitten Nordrik er forsker ved Oslo Met og har forsket på varsleres erfaringer med metoden. Hun sier til Aftenposten at man ofte ender med å undersøke enkeltepisoder, mens årsakene havner i bakgrunnen.

Klinikkleder Andreas Matussek skriver at de valgte å undersøke saken i tråd med OUS’ interne regler for håndtering av varslingssaker. De anså det som best at en instans uten bindinger til OUS undersøkte saken og mener polarisering er et velkjent problem i varslingssaker.

EY ønsker ikke kommentere saken.

– Må legge konflikter bak seg

I juni i år fikk Vindenes beskjed fra sykehusets advokat om at faktaundersøkelsen ikke lenger var av relevans.

– Alle parter må etter beste evne forsøke å legge gamle konflikter bak seg og i stedet se fremover, skriver klinikkleder Matussek til Aftenposten.

Vindenes mener faktaundersøkelsen var et belastende blindspor for et stort antall ansatte. Hun mener at den ikke endte med tiltak som tok tak i det hun og andre har varslet om.

Avviser rettssikkerhetsproblem

Sykehuset er blitt forelagt Vindenes’ kritikk av varselet, varslerstatus og prosessen rundt faktaundersøkelsen.

Avdelingslederen ønsker ikke imøtegå Vindenes påstander, det er klinikkleder Andreas Matussek som svarer.

– Avdeling for rettsmedisin er en viktig, pålitelig og god samfunnsaktør som bidrar til at rettssystemet fungerer, sier klinikkleder Andreas Matussek til Aftenposten.

Matussek skriver at det ifølge EYs rapport ikke kom frem opplysninger som kunne bekrefte at avdelingsleder hadde mobbet eller trakassert ansatte.

OUS mener sykehuset har ivaretatt rettssikkerheten ved å sette varslingssaken ut til et eksternt firma.

Matussek skriver at klinikken tok Vindenes’ varsel alvorlig og behandlet det svært grundig.

– Det ble anvendt langt mer ressurser enn hva som er vanlig i håndteringen av varslingssaker.

Vil vurdere tiltak

Sykehuset avviser at rettssikkerheten for befolkningen er truet på grunn av denne saken.

– Våre om lag 230 ansatte er viktige for oss, og fokus på godt arbeidsmiljø er derfor en viktig prioritet for klinikken og for sykehuset, skriver Matussek.

Klinikken skal undersøke om avdelingen er riktig organisert. Det kan medføre tiltak på både organisatorisk nivå og blant de enkelte, skriver OUS. Det kan også innebære lederstøtte og -utvikling.

– Dette samsvarer med anbefalinger fra EY og vil kunne bidra til bedret arbeidsmiljø. Vi har kommet et stykke på vei, men fremdeles gjenstår en del arbeid som vi ser frem til å jobbe videre med, skriver Matussek.

Sa opp jobben

30. november sluttet Vindenes i jobben.

– Jeg opplever at mitt varsel førte til gjengjeldelse mot meg, fordi jeg er en av dem som har sagt fra om alvorlige utfordringer.

Siste dag i november var Vindenes siste dag ved Avdeling for rettsmedisinske fag.

Klinikkleder Matussek avviser at Vindenes er blitt utsatt for gjengjeldelse. Han sier de ikke ønsket at hun skulle slutte.

– Det er trist at god kompetanse går ut av OUS, men at medarbeidere velger å slutte, er et personlig valg som må respekteres.

I november møtte over 50 kolleger opp på Vindenes avslutning.

Til Aftenposten sier hun at hennes mål er å få til gode arbeidsforhold for de som er igjen.

– Det må være et arbeidssted der det er trygt å være, og der man kan si fra om ting, sier Vindenes.

– Er du en bråkmaker?

– Nei, jeg mener jeg ikke er det. I min seksjon har vi gjennom mange år vist at det er takhøyde for ulike meninger, uten at det har ført til konflikter.


Source link

Related Articles

Back to top button