Debatten kan ikke reduseres til et spørsmål om tradisjonell eller moderne arkitektur.
Aftenposten skrev 5. januar om en undersøkelse om hva Oslo-folk mener om arkitektur. Saken gir inntrykk av at de fleste vil ha klassisk arkitektur. Tallene forteller noe annet.
Hver tredje Oslo-borger foretrekker klassisk arkitektur, mens hele 59 prosent helst vil ha en blanding av moderne og klassisk. Og det er jo nettopp slik byen er. Derfor svarer også 75 prosent at Oslo er en vakker by.
Samme dag publiserer avisen en debattartikkel hvor byggeprosjektet Middelthunet på Majorstuen karakteriseres som en skamplett for byen. Begge artiklene er eksempler på debatten om hvordan Oslo skal se ut.
Bærekraft i praksis
Boligarkitekturen er i kontinuerlig endring. Det som kjennetegner det vi har vi bygget de siste 90 årene, er at arkitekturen har vært tilpasset tid og sted. For mange familier var det en revolusjon å kunne flytte fra en trang og gammeldags leilighet i en nedslitt bygård til en moderne leilighet med bad og flere soverom – som de til og med eide selv.
Behovene og løsningene har endret seg i takt med samfunnsutviklingen. Og vi vet at for eksempel balkong og parkering har vært og er svært viktig for mange.
De politiske og økonomiske rammene har alltid definert boligbyggingen. I dag skjer mye av byutviklingen i form av fortetting og transformasjon av gamle industriområder. Presset i boligmarkedet gir klare føringer – også for arkitekturen. Målet vårt har alltid vært å bygge gode boliger for medlemmene. Det er bærekraft i praksis.
Mange behov skal dekkes
Arkitektur kan ikke diskuteres i et vakuum, og vi kan ikke overlate til én aktør å definere hva som er stygt og pent, og hva folk vil ha. Arkitekturopprøret ønsker mer klassisk arkitektur. Men vi vet at folk bryr seg vel så mye om å bo i et godt og trygt miljø i en bolig tilpasset en moderne livsstil.
Myndighetene er gjerne opptatt av høyder og tomteutnyttelse, utearealene og leilighetsfordelingen. Teknisk forskrift setter strenge krav til energibruk og dagslys. Arkitektene vil gjerne sette sitt preg på prosjektene. Politikerne skal legge føringer og vedta planer. De har hovedansvaret for at byutviklingen tar hensyn til boligbehovet, nabointeressene og de helhetlige bærekraftsmålene.
Og vi som bygger, har mye erfaring å bidra med, ikke minst kunnskap om hva kundene vil ha, og hva som er lønnsomt og mulig å gjennomføre.
Det er mange meninger om det vi har bygget, og vi har mye å være stolte av – blant annet den såkalte bananblokken på Ammerud, som står på byantikvarens gule liste, fargerike Casinetto på Skøyen og nye prosjekter på steder som Kværnerbyen, Løren, Ulven og Vollebekk. Dette er eksempler på prosjekter med god arkitektur. Det vil si boliger som er bra for medlemmene, lokalmiljøene og byen.
Source link
